Dugnad – den norske fellesskapsånden
Få ord bærer mer av den norske folkesjelen enn dugnad. Det er ikke bare en aktivitet, men et symbol på samhold, vilje og fellesskap. Når folk møtes for å gjøre en innsats – uten betaling, men med glede og ansvar – lever dugnadsånden videre.
Dugnadens opprinnelse
Ordet dugnad kommer fra det gamle norrøne ordet dugnaðr, som betyr hjelp, støtte eller innsats. Allerede på 1600-tallet finner vi spor av fellesskapsarbeid i bygdene. Da handlet det ofte om å hjelpe naboen med å høste, bygge eller reparere. I en tid uten store maskiner og offentlige tjenester, var menneskelig hjelp den viktigste ressursen. Når noen trengte et nytt fjøs, en vei måtte ryddes, eller et tak skulle legges, samlet folk seg. Man stilte opp – fordi det var naturlig.
Etter hvert som samfunnet utviklet seg, fikk dugnaden nye former. I etterkrigstiden ble den et kjennetegn på samarbeid i borettslag og nabolag. Folk gikk sammen for å bygge lekeplasser, male gjerder og holde fellesområder i orden. Dugnaden ble ikke bare praktisk arbeid, men en sosial begivenhet – med kaffe, vafler og gode samtaler etter endt innsats.
Dugnad - Norges nasjonalord
I forbindelse med en serie språkprogram NRK hadde på starten av årtusenskiftet ble ordet dugnad kåret av seerne til Norges nasjonalord. Dette viser at vi i Norge er flinke til å stille opp for fellesskapet når det trengs.
Vi kan dele opp dugnad i to grupper – de som ønsker å tjene penger til fellesskapet, og de som ønsker en «handling» utført. Det er lett å tenke seg til at for eksempel et borettslag vil utføre en ulønnet dugnad i form av rusken eller lignende.
Verdiene bak dugnaden
Tre prinsipper har fulgt dugnaden gjennom tidene:
- Frivillighet – Dugnaden bygger på lyst, ikke tvang.
- Fellesskap – Når alle gir litt, får alle mye tilbake.
- Ansvar – En felles innsats som gavner alle.
For mange er dugnaden i borettslaget et sosialt høydepunkt som skaper samhold, reduserer kostnader og gir en felles eierskapsfølelse til stedet man bor. Dugnad har ikke bare sosial betydning – den har også stor økonomisk verdi. Frivillig arbeid i Norge tilsvarer hvert år flere hundre tusen årsverk. Uten den innsatsen ville idrettslag, korps, foreninger og mange velforeninger hatt langt færre muligheter.
Dugnad – en levende tradisjon
- Arbeidsdugnad: Vår- og høstrydding i borettslag styrker naboskapet.
- Miljødugnader: Ryddeaksjoner i parker og strender bygger lokalt engasjement.
- Salgsdugnad: Idrettslag og skoleklasser selger produkter for å finansiere aktiviteter.
En dugnad for alle
I Norge er vi spesielt flinke til å utføre dugnader og vi engasjerer mange personer fra ulike miljøer. Våre kunder representerer alt fra skoleklasser som skal på klassetur, idrettslag, speidere, kor, korps og mange andre grupper.
Du og din gruppe er hjertelig velkommen hos Dugnadsportalen. Vi tilbyr et enkelt, risikofritt og godt betalt konsept. Våre lettsolgte produkter er eksempelvis toalettpapir, tørkepapir eller sokker. Vi hjelper gjerne deg og din dugnadsgruppe med å sette sammen en vellykket og inntektsbringende dugnad.
Dugnad i andre land
Selv om ordet er unikt norsk, finnes lignende tradisjoner overalt. I Sverige har de arbetsdag, i Danmark fællesarbejde, og i Storbritannia og USA finnes voluntary work, comunity service og lokale ryddeaksjoner.
Kulturen og begrepene varierer, men kjernen er den samme: mennesker som går sammen for å gjøre noe godt for fellesskapet. Frivillig arbeid er når mennesker gir av sin tid for å hjelpe andre eller støtte en sak uten å få betaling. Det kan organiseres gjennom foreninger og organisasjoner, eller skje mer uformelt – som å hjelpe en nabo. Frivillige deltar i mange ulike aktiviteter, fra lokale prosjekter til internasjonalt hjelpearbeid, og får samtidig nye ferdigheter, erfaring og en følelse av mening.